Datasentre, klima og digitalisering



Etter å ha vært vitne til herlig og smittende engasjement blant yngre garde knyttet til de klimautfordringene vi står overfor, og den misnøyen med tempoet på endringene som må til, er det rett og slett på sin plass å være ærlige på de utfordringene og mulighetene vår bransje står overfor. Jeg mener det er tid for endringer på alle fronter, og i alle bransjer, om vi skal i det hele tatt kunne nå målene for reduksjon i utslipp av klimagasser. I tillegg - for min bransje - så er det viktig å få både fortgang og fokus på innovasjon og utvikling med de verktøy og muligheter som ligger der. Først litt om de utfordringene som er knyttet til vår bransje og som vi alle er mer eller mindre bidragsytere til.

Det finnes omtrent 9 millioner datasentre rundt om i verden. Fra små datasentre til enorme farmer som fort overstiger 150.000 m2. Stort sett alle med 24/7 drift. Ikke bruker man bare energi til å drive sentrene, men også energi for å kjøle ned. Datasentrene bidrar i dag til ca 2% av det totale globale utslippene av klimagasser. Dette tilsvarer samme nivå som utslipp fra flytrafikk. En skremmende tanke.



Årets Facebook-bruk = 1 kopp kaffe

Individuelt er bidraget minimalt. Google hevder at hvert søk på deres side bidrar til forbruk tilsvarende å koke halv kopp kaffe (7g Co2). Det å se en YouTube video tilsvarer 1 gram hvert 10 minutt. Gmail tilsvarer et forbruk på 1.2 kg Co2 per bruker per år. Facebook-brukere bruker omtrent 250-300 g CO2 per år per bruker, tilsvarende 1 kopp kaffe, eller 50 % av en latte. Dette kan virke svært lite, men når man ganger dette opp med milliarder av brukere verden over, så skalerer det raskt. Bare Googles forbruk totalt sett i 2014 (5 år siden), var på ca 1.800.000 tonn CO2. Hvor stor del av dette tallet var utslipp knyttet til datasentre.

Når det er sagt, det skjer veldig mye rundt energieffektivisering av datasentre, både knyttet til effektiv energiutnyttelse i utstyr, mer dynamisk strøm og utstyr som håndterer større mengde data. I tillegg er det fokus på grønne datasentre. Men, ser vi veksten i både forbruk og etterspørsel av datakraft, så er veksten per i dag større enn hva vi klarer å dekke opp gjennom effektiviseringsgevinster. Teknologigigantene setter tydelige mål

Fokuset er både på effektivisering og på å få gjort datasentre så grønn som overhode mulig. Google jobber med å få ned blant annet overskuddsenergi, som for eksempel kjøling. Google har satt seg et mål om å redusere overskuddsenergi med 11%.

Microsoft har også gjort sitt til å få fokus på fornybar energi knyttet til datasentre, og er noen hakk mer ambisiøs enn Google. Microsoft har nemlig en målsetting om å gjøre datasentre 100% karbonnøytrale, hovedsakelig gjennom vind-, sol- og vannkraft.



Samtidig er det viktig å huske at digitalisering har en pris. Når våre politikere påpeker at digitalisering er avgjørende for å oppnå klima- og miljøgevinster, så er det viktig å ta med i regnskapet at det også er knyttet en klimapris til det. Jeg er overbevist om at teknologi, og digitale løsninger bidrar, og vil ytterligere bidra til positive klima- og miljøgevinster, og det er viktig at vi har fokus på å utnytte de muligheter verktøy og løsninger bidrar til i kampen videre.

  • Et eksempel er transportsektoren. Transportsektoren står i dag for 28% av den globale etterspørselen etter energi, og står for 23% av globalt CO2 utslipp. Digital teknologi bidrar til å effektivisere transportsektoren, redusere maskinkostnader, samtidig som big data analytics og sensorteknologi bidrar til både å optimalisere ruter, effektivisere kjøremønstre som igjen bidrar til mindre utslipp.

  • Et annet eksempel energiforbruk i byggebransjen. Bygg står for omtrent 1/3 del av totale energi forbruk og 55% av globale etterspørsel etter elektrisitet. Digitalisering - og smarte bygg - kan bidra til å kutte forbruk. I tillegg kan vi gjennom digital teknologi sikre at energi blir brukt hvor det trengs, og når det trengs. Digital teknologi kan også brukes for å forutsi vedlikehold, forutsi feil eller områder som bruker unødvendig strøm som igjen kan spare energi.

Les mer om digitalisering og energi på IEA sine nettsider.

I tillegg til at jeg ønsker å støtte gryende bekymring og fokus på klimapolitikk, ønsker jeg med dette å rette fokus på vår bransje og våre forpliktelser til det å være bærer for grønn energi. Vår bransje kan bli mer åpne og transparente med de utfordringene den eksponentielle veksten i behov for datakraft representerer, sammen med transparente klimaregnskap og plan for null utslipp. Det er ikke noen tvil - alle kan bli bedre, også vår bransje.

Om skribenten

Richard Johnsen er seniorkonsulent og partner i Cloudberries. Han har mer enn 20 års erfaring fra med å håndtere komplekse og virksomhetskritiske IT-prosjekter og programmer. Han har bred erfaring fra ulike roller både som rådgiver, prosjektleder, testleder og leder i ulike bransjer. Richard ønsker ikke å titulere seg selv som innovasjonsekspert, men heller en som er veldig nysgjerrig på både begrep og metoder, og har et stort engasjement for å lære mer. Ta kontakt med Richard for å høre hvordan Cloudberries kan hjelpe organisasjonen din til å komme i gang med innovasjon: richard.johnsen@cloudberries.no.

Org. nr. 921957319

Tel. +47 459 16 666

Besøksadresse: Arbins gate 2, 0253 Oslo
Postadresse: Postboks 115, 2027 Kjeller 

©2019 by Cloudberries AS.