Kunstig intelligens - et redskap for Fake News

I 2015 bestemte noen forskere seg for å undersøke om Googles søkemotor har både makt og mulighet til å påvirke og eventuelt endre våre syn og holdninger. De ville finne ut om allmennheten er utrustet med gode og sunne holdninger, verdier og grenser for å vurdere det som blir promotert som resultater fra en søkemotor, eller om vi rett og slett stoler blindt på at det som blir presentert er den endelige sannheten. Eksperimentet gikk ut på å gi et gitt antall usikre velgere tilgang til en spesiallaget søkemotor som ble kalt “Kadoodle”. Søkemotoren skulle hjelpe den enkelte med å finne ut mer om de ulike kandidatene på listen i valget før de før de eventuelt bestemte seg for hvem de skulle stemme på. Kadoodle var manipulert. Hver gruppe av velgere ble presentert ulike resultater fra sine søk - i fordel av en eller annen kandidat. Forskerne ble mildt sagt sjokkert over i hvor stor grad rekkefølgen på lenker og resultat påvirket meningene til de som deltok i eksperimentet. Etter noen minutters lesning av manipulerte søkeresultat, skulle kandidaten velge. Det viste seg at det var hele 12% større sjanse for at de skulle velge den kandidaten Kadoodle hadde favorisert i sine søk.


Eksperimentet tyder på at vi stort sett går ut fra at algoritmer har rett. Vi ender opp med å tro at algoritmene alltid har bedre dømmekraft enn oss. Men - fortjener de den tilliten? Historien har vist at det ikke er vanskelig å manipulere både informasjon og kanaler som understøtter det budskapet som vil fremmes. I tillegg har historien vist at den med verktøy, makt og midler har gode muligheter for å påvirke både valg, opinion, meninger og beslutninger gjennom enkle grep. Vi bør være kritiske, og vi bør ikke stole blindt på alt som vi får i fanget. Den gode gamle sunne skepsisen må tilbake i vår bevissthet.



Fake News er ikke nytt

“I have never seen more dishonest media, frankly than the political media. The leaks are real. The leaks are absolutely real. The news is fake because so much of the news is fake.” - Donald J. Trump - USA’s nåværende President.


Fake News har vært aktuelt siden medienes morgen. Hitler kalte det “lügerpresse” og gikk til angrep på medier som ikke støttet det Nazistiske partiet og deres mål. Frem til nå så har det som oftest holdt langt med en god dose sunn skepsis til det som har blitt publisert eller presentert. I dag har vi veldig godt utviklede programmer og algoritmer som automatisk kan generere troverdige artikler eller små fiktive vitenskapelige artikler. I tillegg kan man med veldig enkle grep og verktøy produsere falske videoer med innhold som viser individer som sier eller gjør ting de aldri har sagt eller gjort. Teknologien er i veldig rask utvikling, og man har kommet så langt at det er svært vanskelig å skille falsk fra riktig innhold. For å sitere Hillary Clinton under sin valgturne mot Donald Trump: «Det som holder meg våken om natten er et hypotetisk scenario hvor noen utgir en "deep fake" av Beto O'Rource som har sex med en prostituert rett før en avstemning i Texas.»


Det er ikke bare Hillary Clinton som bør være bekymret – hva med våre politikere eller viktige samfunnstopper, eller for dens saks skyld oss vanlige dødelige? Hvordan gardere seg mot slike angrep, og hvordan får vi skilt falsk fra ekte nyheter, eller er det slik at vi må rett og slett leve med en salig blanding og røre av fiksjon og virkelighet?



Noen fakta drypp:

  • Mellom 20. januar 2017 og 20. januar 2018 brukte Donald Trump brukt ordet "Fake News" minst 404 ganger i tweets og offentlige opptredener, noen ganger mer enn en gang i samme setning. Det er over en gang om dagen.

  • En «utmerkelse» for falske nyheter, Fake News Awards, har blitt opprettet av Donald Trump. Vinnerne ble publisert første gang 17. januar 2018 på nettsidene til det republikanske partiet i USA. Partiet hevder at 90 prosent av medienes omtale av president Trump er negative, og at 2017 var et år med spesielt partiske og urettferdige medier. Blant de ti prisvinnerne, var det en politisk kommentator som den dagen Trump ble valgt, hevdet at den amerikanske økonomien aldri ville komme seg igjen, tre Twitter-meldinger, en reportasje som hevdet at Trump gav for mye mat til japanske fisker, og flere nyheter som ble trukket tilbake så fort det ble oppdaget at de var uriktige.

  • I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist, var 15 jøder drept.

  • I 1835 publiserte New York Sun seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, basert på påståtte observasjoner av John Herschel. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom.

  • I nyere tid har sosiale medier økt spredningen av falske nyheter på internett. Denver Guardian og Disinformedia hadde en periode 20–25 forfattere som tjente på reklameinntekter ved å dikte opp falske nyheter. En historie om at en agent var drept i forbindelse med presidentkandidaten Hillary Clintons angivelige e-postskandale, ble delt over en halv million ganger på Facebook, og ifølge CrowdTangle kommentert over 15 millioner ganger.

  • Vi trenger heller ikke å dra langt for å finne Fake News historier. De to mest kjente falske nyhetene i Norge kommer fra NRK som er dømt i «romkvinne saken» en sak som har blitt beskrevet som historieforfalskning, og Dagbladet som er dømt i «ambulansesaken» hvor de valgte å henge ut privatpersoner som rasister uten at de først fikk en rettferdig rettssak.


Det er ikke helt mørkt i enden av tunnelen. Det finnes håp. Et nytt verktøy basert på kunstig intelligens kan hjelpe sosiale medier, nettverk og nyhetsorganisasjoner å luke ut falske historier. Dette er et verktøy utviklet av forskere ved University of Waterloo, som bruker KI-algoritmer for å avgjøre om påstander i innlegg eller historier støttes av andre innlegg og historier om samme emne. "Hvis de støttes av andre innlegg - flott - da er sannsynligheten stor for at dette er en ekte historie," sa Alexander Wong, professor ved Waterloo. "Men - hvis det meste av det andre materialet ikke støtter historien, er det en sterk indikasjon på at du har med “Fake News” å gjøre”.


Om forfatteren

Richard Johnsen er seniorkonsulent og partner i Cloudberries. Han har mer enn 20 års erfaring fra med å håndtere komplekse og virksomhetskritiske IT-prosjekter og programmer. Han har bred erfaring fra ulike roller både som rådgiver, prosjektleder, testleder og leder i ulike bransjer. Richard ønsker ikke å titulere seg selv som innovasjonsekspert, men heller en som er veldig nysgjerrig på både begrep og metoder, og har et stort engasjement for å lære mer.


Ta kontakt med Richard for å høre hvordan Cloudberries kan hjelpe organisasjonen din til å komme i gang med innovasjon: richard.johnsen@cloudberries.no.

Org. nr. 921957319

Tel. +47 459 16 666

Besøksadresse: Arbins gate 2, 0253 Oslo
Postadresse: Postboks 115, 2027 Kjeller 

©2019 by Cloudberries AS.