Org. nr. 921957319

Tel. +47 90 84 84 32

Besøksadresse: Arbins gate 2, 0253 Oslo
Postadresse: Postboks 115, 2027 Kjeller 

©2019 by Cloudberries AS. 

Den 6. innovasjonsbølgen er her - Hva har den å gjøre med FN sine bærekraftsmål?




Forrige gang avsluttet jeg med en oppfordring til egen bransje: Vi må bli mer transparente i forhold til eget bidrag i klimaregnskapet samtidig som vi både er og blir en stadig viktigere aktør for både å redusere utslipp av klimagasser og støtte bærekraftig utvikling og vekst. Gjennom både innsikt i, og bruk av eksisterende data, nye verktøy og innovativ teknologi, vil vi kunne utgjøre en stor forskjell.

Insitamentene er der. Gjennom tiltak og initiativ som både lokale myndigheter og EU nå driver frem. Et eksempel er Horisont - egen EU-kommisjon for å “fremme radikal innovasjon og oppskalering i Europa". Anita Krohn Traaseth ble nylig nevnt til styret til kommisjonen. I hovedsak er dette insitamenter for å sikre bærekraftig vekst i Europa. Hjemme på vårt berg er det startet en rekke initiativ gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Dette er en bekreftelse og anerkjennelse av den gryende bekymring mange har og som nå materialiserer seg.

Trenden er relativt klar - den 6. bølgen av innovasjon er her. Fokus dreier seg allerede om bærekraft, industriell omstilling, ressursproduktivitet, fornybar og grønn systemdesign i motsetning til den forrige - 5. innovasjonsbølgen som primært fokuserte på informasjonsteknologi, programvare og nettverk. Innovasjon og de forente nasjoner

De forente nasjoner, FN, har adressert 17 bærekraftsmål som vil legge føringer for endring og innovasjon fremover.



Det har begynt å materialisere seg mål og insitamenter for å rette fokus på bærekraftig utvikling. Ressursproduktivitet basert på ny teknologi og grønt systemdesign er viktige kjennetegn og vil være førende og fundament for de fleste virksomheter fremover. Ord som sirkulær, inkluderende, delingsøkonomi og transparent vil bli (og er til dels) del av den nye bærekraft økonomien. Spørsmålet er ikke om, men når du og din virksomhet har bærekraftige mål og tiltak som en viktig del av din strategi.

Ett av målene er bærekraftige byer og samfunn (mål nummer 11). Noen av de store utfordringene vi står ovenfor, er voksende befolkning og byer som ekspanderer i et voldsomt tempo. I tillegg har vi nå stor knapphet på ressurser, og utnyttelse av eksisterende ressurser som gjør at både vi og vår moder jord sliter. FN anslår at byene vil vokse med 1 million mennesker i uken. I løpet av 2050 vil 70 prosent av verdens befolkning være urbane. Selv med gode og kanskje vel optimistiske tanker rundt desentralisering, er trenden dramatisk. Dette krever radikale nye tanker og ideer for hvordan byene bygges, struktureres, driftes og forvaltes. Innovasjons rolle i bærekraftige byer og samfunn Allerede nå har vi økende behov for bedre og mer effektiv infrastruktur. Dette inkluderer transport, energi, boliger, tjenester og tilbud. Systematisk effektivisering vil i stor grad være datadrevet, innovativt og fokusert på bærekraftige løsninger.



Et eksempel på gjenbruk av teknologi er Teslas hjemmebasert energisystem. Det er et konsept som baserer seg på Teslas Model S og inkluderer både soltak og veggmontert batteri. Dette vil kunne gi alternative energikilder, ren energi og løsninger som kan styres og effektiviseres gjennom bruk av datadrevet teknologi. Lignende løsninger er i ferd med å skalere opp blant annet på sykehus, industriparker og universitetsområder.


En annen utfordring er å kunne tilby gode tjenester til voksende befolkning, og da spesielt rundt urbane områder og byer. Det å benytte digital teknologi og spesielt big data er en effektivt måte å utnytte knappe ressurser, begrense kommunale driftskostnader og sikre bedre levevilkår for innbyggerne (bedre luftkvalitet, sikker vanntilførsel osv).


Nå har jeg bare tatt for meg ett av de 17 målene. Jeg er sikker på at digitalisering og digital teknologi er og vil være både fundament og nøkkel for å nå alle de 17 bærekraftige målene til FN. I tillegg til målet om bærekraftige byer og samfunn nevnt ovenfor (Smart Cities), vil digital teknologi ha innvirkning på mange områder i fremtiden. Vi ser allerede nå smarte løsninger for å få ned CO2 og utslipp fra transportsektoren, løsninger for rimelig og tilgjengelig utdanningskonsepter som kan nå mye bredere enn vanlig klasseromsundervisning, og mange andre områder som er relevante innenfor medisin, helse, klima, mat og miljø.


Jeg er sikker på at digitale løsninger kan og vil bidra til gode og innovative løsninger til hvert av de 17 målene til FN.


FNs bærekraftige mål ble vedtatt i 2015. Behov, krav og insitamenter endrer seg raskt. Det gryende oppgjøret og utålmodigheten til mange er et klart signal om at noe er i ferd med å skje. Et skifte er på trappene og vi må være der det skjer. Det er ikke noen tvil, ved å gjøre seg klar tidlig vil man kunne ikke bare kapitalisere på bølgen, men også bidra til at mange får en bedre hverdag fremover. Det å sørge for ha en klar plan på hvordan din virksomhet kan bidra inn for å støtte bærekraftig utvikling kan utgjøre en forskjell. En god start vil være å legge til rette for god utvikling og innovasjon gjennom gode verktøy og prosesser for digitalisering. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd og bistand for hvordan digitalisering og innovasjon kan skje hos deg.

De 6 innovasjonsbølgene:

  1. Den første innovasjonsbølgen kom med 1700-tallets mekanisering. Damp, kullkraft og tekstilindustri endret hele samfunnsstrukturen i dette århundre og bidro til at kapitalistene ble rikere enn adelen.

  2. Den andre bølgen kom på 1800-tallet. Stål og jernbane skapte en økonomisk vekst som eskalerte hurtig.

  3. Den tredje kom på 1900-tallet med elektrisitet og kjemi og bilen erstattet hest. I Norge ble Hydro og Elkem etablert og storproduksjon eskalerte den globale økonomien.

  4. Fra 1950-tallet kom den fjerde hvor vi fikk TV, elektronikk og luftfart. SAS vokste seg stor i Skandinavia selv om billettprisen var skyhøy og på midten av 80-tallet var IBM tre ganger mer verdt enn sine konkurrenter.

  5. Den femte innovasjonsbølgen fra 1990-tallet med internett og IKT, ble til å begynne med kalt en flopp. Men etter en transformasjon med nye aktører så vi igjen en verden i endring. Google, Microsoft, Apple, og Exxon Mobile ble ledende.

  6. Den 6. Innovasjonsbølgen er bærekraft, industriell omstilling, ressursproduktivitet, fornybar og grønn systemdesign. Det blir veldig spennende å følge videre utvikling og hva som skjer for å sikre oss en bærekraftig utvikling og innovasjon.

Om skribenten

Richard Johnsen er seniorkonsulent og partner i Cloudberries. Han har mer enn 20 års erfaring fra med å håndtere komplekse og virksomhetskritiske IT-prosjekter og programmer. Han har bred erfaring fra ulike roller både som rådgiver, prosjektleder, testleder og leder i ulike bransjer. Richard ønsker ikke å titulere seg selv som innovasjonsekspert, men heller en som er veldig nysgjerrig på både begrep og metoder, og har et stort engasjement for å lære mer.


Ta kontakt med Richard for å høre hvordan Cloudberries kan hjelpe organisasjonen din til å komme i gang med innovasjon: richard.johnsen@cloudberries.no.