«Forbrytelser skal ikke lønne seg», skrev VG i september 1970.
Spol videre nesten 50 år – 49 år for å være helt nøyaktig – og til Økokrim sitt Revisorseminar. «Det skal ikke være lønnsomt å være kriminell» konkluderte en foredragsholder.
Så hva har endret seg? Optimismen i 1970 var høy, men i retrospektiv er det nok slik at det er først nå man har de verktøyene som kreves for å gjøre kriminalitet ulønnsomt, takket være teknologi.
Å strupe kriminalitetens lønnsomhet handler ikke bare om hva som er rettferdig, men er også et kraftfullt tiltak mot kriminalitet generelt. Professor Tore Bjørge beskriver 9 mekanismer for forebygging av kriminalitet i boken sin «Forebygging av kriminalitet». En av disse mekanismene er reduksjon av gevinster fra kriminelle handlinger, dvs. lønnsomhet av kriminalitet.
Luksusliv etter et par års soning?
For om en person som er dømt skyldig kommer ut fra fengsel til full konto og Porsche i garasjen, kan det godt hende at den dømte opplevde at de kriminelle handlingene var verdt det, tross et par års soning. Samtidig blir vinningskriminalitet mer attraktivt for unge som veier risiko mot vinning.
Så hvorfor blir de ikke fratatt midlene? Det er dette som kalles inndragning. Inndragning er ikke en straff i seg selv, men en såkalt strafferettslig reaksjon med hensikt om å forebygge ytterligere kriminalitet. Det skal inndras verdier som er anskaffet ved kriminelle handlinger, da den som besitter de ikke har rett på verdiene.
Men selv om både myndigheter og medier setter fokus på å øke inndragningen, har påtalemyndigheten, som er ansvarlig for inndragning, store problemer med å nå målene. Det er mange grunner til det, men jeg ønsker å dra frem en grunn som teknologi og samarbeid kan hjelpe til med.
Sporene forsvinner raskere en posten rekker frem
Det er utfordrende å følge pengestrømmer etter kriminelle handlinger, og etterforskerne har gjerne dårlig tid før midlene har gjort seg veldig vanskelig å spore. Å sikre midler er noe man gjerne bør gjøre tidlig i etterforskningen, og da blir ofte et naturlig utgangspunkt den mistenktes inntekt og bankkonto.
Politiet kan hente skattemeldingen, men den viser gjerne utdatert informasjon, slik at nytteverdien er begrenset. De kan også hente data fra banker, via e-post eller brev. Ja, brev blir faktisk brukt. Først må man finne ut hvor den mistenkte har bankforhold, og så kan man spørre banken om kontoinformasjon.
Utfordringene med denne metoden er mange:
Det tar lang tid å få tak i den relevante informasjonen. Det gir kriminelle mer tid.
Etterforskere bruker mye kapasitet på datainnsamling.
Dataene fra bankene har varierende kvalitet, og kommer på forskjellige formater, slik at de er vanskelig å sammenstille.
Man går ofte glipp av data fra mindre finansielle institusjoner.
Manuell behandling har sikkerhetsrisikoer i mange ulike ledd.
Vendepunktet i en historie som har vært full av lønnsom kriminalitet, kan være så enkel og samtidig komplisert som et aktivt samarbeid mellom offentlige etater og private finansinstitusjoner, og en slump relativt enkel teknologi.
Samarbeid vil strupe kriminalitet
Akkurat nå pågår det et prosjekt der Politiet, sammen med andre offentlige etater, samarbeider med finansnæringen for å lage en løsning som henter finansiell informasjon direkte fra bankene over API-er. Helt automatisk, og på noen få sekunder.
Når løsningen er klar vil den søke etter bankforhold i hele landet og hente relevant informasjon på noen få tastetrykk. Da vil man raskere, og mer grundig, avdekke ulovlige forhold. Det blir vanskeligere for kriminelle å skjule finansielle verdier, derfor vanskeligere å operere. Den tekniske løsningen er nokså standard for dagens teknologi, men samarbeidet mellom flere offentlige etater og mange private organisasjoner er helt unikt.
Med den nye løsningen ser vi at:
Ventetiden for innsamling av finansiell informasjon elimineres.
Jobben til etterforskerne blir enklere, slik at de kan fokusere på selve etterforskningen, istedenfor å lete etter kontaktinfo og skrive brev til banker.
Dataene som kommer er strukturert, slik at sammenstilling og analyse er vesentlig enklere.
Grunnlaget har større bredde, og det dannes et større bilde av sannheten.
Vi får bedre sikkerhetsmekanismer i alle ledd, og minimerer mulighetsrommet for menneskelige feil.
Prosjektet er et praktisk eksempel på hvordan anvendelse av teknologi og datadeling vil gjøre det vanskeligere å være kriminell og, ikke minst, mindre lønnsomt. Forebygging av kriminalitet krever en tverrfaglig innsats, og den er Cloudberries stolte av å være med på.
Om forfatteren
Øystein Kopstad er seniorkonsulent og partner i Cloudberries. Han er en teknisk prosjektleder med bakgrunn fra finans, helse og justis. Øystein brenner for smidig utvikling med kontinuerlig læring, og har et øye for verdiskaping. Han foreleser på universiteter om metode og ledelse innen IT og liker å diskutere bruk og misbruk av buzzwords.
Ta kontakt med Øystein for gjensidig inspirasjon rundt læring, og om du kunne tenke deg å jobbe for Cloudberries der faglig påfyll og personlig læring står høyt på agendaen: oystein.kopstad@cloudberries.no.